Autofagi, målrettet fjerning av skitt i celler
(Oversatt fra Angelo Grasso, via FB-gruppe)
Å gjøre rent i huset er en målrettet oppgave. Vi fjerner skitten, avfallet, alt i huset som ikke er til nytte lenger, og blir kvitt det.
Biologi skiller seg fra kjemi og bergarter ved at nesten alt vi møter i livet, er der for et formål, for en spesifikk plikt og av gode grunner.
Når forskere finner et nytt organell, molekyl eller protein, er et av de første spørsmålene: Hva gjør det? Hva er dets formål? Hva er det godt for? Å lage målrettede ting er et kjennetegn ved intelligent aktivitet. Og biokjemiens verden er full av det.
Rengjøring av huset er nødvendig for hjemmene våre, slik det er i hver av våre levende celler. I sin non-stop virksomhet, produserer celler tonnevis av molekylært avfall. Og det avfallet må kastes. Hvis det ikke var noen mekanismer til å gjøre det, ville et symptom være for eksempel Alzheimer i hjerner. Og mekanismene som gjør jobben med å fjerne avfall er virkelig formidable og ekstraordinært avanserte.
Ikke bare fjernes avfall, men det resirkuleres også gjennom katabolisme.
Merking av nukleotider eller aminosyrer, for eksempel de novo, er enormt sammensatt. Gjenvinning er det også, men mye mindre energikrevende.
Dette gjøres gjennom autofagi. Autofagi spiller en husholdningsrolle i å fjerne feilfoldede eller aggregerte proteiner, fjerne skadede organeller, for eksempel mitokondrier, endoplasmatisk retikulum og peroksisomer, samt eliminere intracellulære patogener. Dermed blir autofagi generelt sett på som en overlevelsesmekanisme.
Begrepet 'autofagi', avledet av den greske betydningen 'spise seg selv', ble først myntet av Christian de Duve for over 40 år siden, og var i stor grad basert på den observerte nedbrytningen av mitokondrienes 1. molekylære kretsløp og signalveier som regulerer autofagi. Autofagi er en kompleks selvnedbrytende prosess. Videre er spesifikk last målrettet mot degradering. Selv rengjøring, og som et ytterligere trinn, apoptose, cellulært selvmord, er prosesser regissert av forhåndsprogrammerte molekylære prosesser.
Forprogrammering forklares best av design.
Overrsettelse ved Asbjørn E. Lund